Fakta på bordet.

Statistisk Sentralbyrå fører grundig statistikk på en rekke viktige områder. Selv har jeg bidratt til forbrukerundersøkelsen http://www.ssb.no/fbu/ og har samlet kvitteringer fra alt jeg har foretatt meg deler av desember to år på rad. Jeg bidrar gjerne til at vi får fakta på bordet.

I dag skriver mange aviser at det er avdekket et omfattende spionsystem som involverer datamaskiner i 103 land, http://tinyurl.com/dnh4mf, og setter dermed ondsinnet programvare på dagsorden.

Jeg har lenge ment at vi har for få nøytrale, offentlige fakta på område IT-sikkerhet. Jeg ønsker meg en årlig norsk, offentlig statistikk som blant annet viser hvor mange norske datamaskiner som er infisert av ulik type ondsinnet programvare. Ser for meg en ny statistikk under området "Teknologiske indikatorer, inkl. IKT". Ideelt kunne deler av resultatene for eksempel produseres ved å innhente og undersøke PC-en til et representativt utvalg personer og bedrifter - der personvernet til de som avgir sin PC til undersøkelse selvsagt ivaretas. Vi trenger mer kunnskap - tall og fakta på bordet vil være et viktig skritt i riktig retning.

Jeg må selvfølgelig også ha en mening om hijab-debatten :)

Jeg har selvfølgelig også fulgt med på hijab-debatten og synes den er interessant på mange måter. Hijab er knyttet til islam. Men i bibelen finner vi også tilsvarende tanker. I Paulus brev til korinterne står det for eksempel: "En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo de samme som om hun var snauklipt. Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å barbere av seg håret. Da må hun ha noe på hodet." Så følger det et resonnement for å begrunne alt det om å vise håret eller ikke.

Jeg forandret holdning til kvinner med hijab da jeg fikk det første barnet mitt og ble venn med en hijab-mamma fra Zanzibar. Hun snakket 3 språk flytende, arabisk, engelsk og swahili og arbeidet som lærer. Hun kunne ikke bli med på babysvømming, fordi det var menn i svømmehallen, men hun var morsom å diskutere med, og barna hennes var morsomme å leke med. Hijaben var en naturlig del av henne - akkurat som det var en del av henne at hun fastet og at hun deltok i den islamske menigheten. Men - selvfølgelig - akkurat som med nordmenn som er sterkt engasjert i en menighet, er det vanskelig å ta fullt ut del i en praktiserende muslims liv når man ikke selv er praktiserende muslim.

I Frankrike er det stor vekt på det verdslige ved staten. Religiøsitet har ikke en plass innenfor statlige institusjoner. For mange mennesker er religion en viktig del av dem selv. Det er ikke alltid mulig å praktisere et helt strengt skille mellom hvem du er som sekulær person - og som du kan praktisere offentlig - og hvem du er som religiøs person - og som du kan praktisere privat. Jeg tror ikke det alltid er riktig at man skal legge bort en viktig del av egen identitet for å delta innenfor rammene av en nasjons fellesinstitusjoner.

Den norske hijab-debatten er et eksempel på en at det private - religiøse og det verdslige - offentlige, ikke er lett å skille i et enkeltmenneske. Når jeg mener at innvandrerkvinner som bærer hijab bør få bli politi, så blir jeg møtt med motforestillingen - ja du mener vel at de som har burka også bør få bli politi da? Men jeg synes det er viktig å tillate seg å ha en praktisk tilnærming til dette. Man behøver ikke bli dogmatisk. Det er vanskelig å forholde seg til noen du knapt ser øynene til. Det er for meg helt reelt og en god nok begrunnelse til å avvise burka.

MEN - Vi må, så langt det er praktisk mulig, legge til rette for at alle enkeltpersoner kan realisere sine ønsker og drømmer. Jeg kan ikke forstå at hijab i seg selv er til hinder for å gjøre en god jobb som politi. Det er klart at vi må få jentene inn i varmen - og gjøre det mulig for dem å forfølge drømmen sin.