Fakta på bordet.

Statistisk Sentralbyrå fører grundig statistikk på en rekke viktige områder. Selv har jeg bidratt til forbrukerundersøkelsen http://www.ssb.no/fbu/ og har samlet kvitteringer fra alt jeg har foretatt meg deler av desember to år på rad. Jeg bidrar gjerne til at vi får fakta på bordet.

I dag skriver mange aviser at det er avdekket et omfattende spionsystem som involverer datamaskiner i 103 land, http://tinyurl.com/dnh4mf, og setter dermed ondsinnet programvare på dagsorden.

Jeg har lenge ment at vi har for få nøytrale, offentlige fakta på område IT-sikkerhet. Jeg ønsker meg en årlig norsk, offentlig statistikk som blant annet viser hvor mange norske datamaskiner som er infisert av ulik type ondsinnet programvare. Ser for meg en ny statistikk under området "Teknologiske indikatorer, inkl. IKT". Ideelt kunne deler av resultatene for eksempel produseres ved å innhente og undersøke PC-en til et representativt utvalg personer og bedrifter - der personvernet til de som avgir sin PC til undersøkelse selvsagt ivaretas. Vi trenger mer kunnskap - tall og fakta på bordet vil være et viktig skritt i riktig retning.

Jeg må selvfølgelig også ha en mening om hijab-debatten :)

Jeg har selvfølgelig også fulgt med på hijab-debatten og synes den er interessant på mange måter. Hijab er knyttet til islam. Men i bibelen finner vi også tilsvarende tanker. I Paulus brev til korinterne står det for eksempel: "En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo de samme som om hun var snauklipt. Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å barbere av seg håret. Da må hun ha noe på hodet." Så følger det et resonnement for å begrunne alt det om å vise håret eller ikke.

Jeg forandret holdning til kvinner med hijab da jeg fikk det første barnet mitt og ble venn med en hijab-mamma fra Zanzibar. Hun snakket 3 språk flytende, arabisk, engelsk og swahili og arbeidet som lærer. Hun kunne ikke bli med på babysvømming, fordi det var menn i svømmehallen, men hun var morsom å diskutere med, og barna hennes var morsomme å leke med. Hijaben var en naturlig del av henne - akkurat som det var en del av henne at hun fastet og at hun deltok i den islamske menigheten. Men - selvfølgelig - akkurat som med nordmenn som er sterkt engasjert i en menighet, er det vanskelig å ta fullt ut del i en praktiserende muslims liv når man ikke selv er praktiserende muslim.

I Frankrike er det stor vekt på det verdslige ved staten. Religiøsitet har ikke en plass innenfor statlige institusjoner. For mange mennesker er religion en viktig del av dem selv. Det er ikke alltid mulig å praktisere et helt strengt skille mellom hvem du er som sekulær person - og som du kan praktisere offentlig - og hvem du er som religiøs person - og som du kan praktisere privat. Jeg tror ikke det alltid er riktig at man skal legge bort en viktig del av egen identitet for å delta innenfor rammene av en nasjons fellesinstitusjoner.

Den norske hijab-debatten er et eksempel på en at det private - religiøse og det verdslige - offentlige, ikke er lett å skille i et enkeltmenneske. Når jeg mener at innvandrerkvinner som bærer hijab bør få bli politi, så blir jeg møtt med motforestillingen - ja du mener vel at de som har burka også bør få bli politi da? Men jeg synes det er viktig å tillate seg å ha en praktisk tilnærming til dette. Man behøver ikke bli dogmatisk. Det er vanskelig å forholde seg til noen du knapt ser øynene til. Det er for meg helt reelt og en god nok begrunnelse til å avvise burka.

MEN - Vi må, så langt det er praktisk mulig, legge til rette for at alle enkeltpersoner kan realisere sine ønsker og drømmer. Jeg kan ikke forstå at hijab i seg selv er til hinder for å gjøre en god jobb som politi. Det er klart at vi må få jentene inn i varmen - og gjøre det mulig for dem å forfølge drømmen sin.

Mine personopplysninger - din forretningsidé..

Vi er i større og større grad villig til å oppgi personopplysninger i bytte mot tjenester og tilbud. Dersom vi for eksempel får gratis e-postkonto, lar vi gjerne leverandøren av tjenesten lagre personopplysninger og lage en profil på oss slik at vi kan få målrettet reklame som passer til oss.

Mange ser det som et gode at vi kan få reklame som er målrettet akkurat våre interesser. Egne personopplysninger er i realiteten en verdi som vi kan bytte bort mot goder i stedet for å bruke penger. 3. part får våre opplysningene og benytter dem for egen inntjening og profitt.

Fikk du en god idé til hvordan du kan tjene penger på ditt neste prosjekt? Mine personopplysninger - din forretningsidé..

Sikkerhetsfunksjonalitet kun for profesjonelle?

Når du taster adressen til et nettsted i nettleser forventer du helt sikkert at du lander på akkurat det nettstedet du skrev inn adressen til. Men er du sikker på at det er akkurat den siden du får opp? Eller har du landet på en svindlerside som egentlig bare er ute etter å få deg til å oppgi passord og koder eller annen informasjon?

Det finnes i dag løsninger som tilbyr deg sikkerhet for at du kommer til riktig sted. Det kalles EV-SSL. Løsningen er basert på utstedelse av sertifikater. Godkjente sertifikatutstedere, for eksempel Verisign, utsteder sertifikater som bekrefter at sider under et bestemt domene tilhører en organisasjon som er reell og som har rettigheter til det aktuelle domenet.

Når bruker forsøker å nå et nettsted, blir det automatisk sjekket om nettstedet som blir presentert til bruker tilhører organisasjonen som har rettmessig krav på det aktuelle domenet og ikke fra en svindler.

Når du går inn for eksempel i nettbanken er den gjerne sikret med slik funksjonalitet som er synlig gjennom et grønt adressefelt eller en hengelås på siden. Når du klikker på det grønne feltet eller på hengelåsen, kan du få nærmere informasjon om at siden er sertifisert OK.

Men - er sikkerhetsfunksjonaliteten brukervennlig nok, har du god nok kjennskap til denne funksjonaliteten og klarer du å forholde deg til det, eller er dette foreløpig funksjonalitet kun for oss sikkerhetsfolk?

Hjelp - hva var koden!

I Aftenposten i går er det et oppslag om nasjonalt helsekort. I følge artikkelen skal tilgang til pasientjournalen vår styres fra kortet. Jeg synes egentlig tanken er god. Du skal selv ha kontroll på hvem som har tilgang til dine data og hvorfor.

Men helsekortet ikke er løsningen på det egentlige problemet. Nemlig behovet for å dele informasjon i helsevesenet mer effektivt mellom ulike aktører samtidig som man ivaretar personvernet på en forsvarlig måte.

God virksomhetsforståelse er en forutsetning for å lykkes med informasjonsutveksling og bruk av IT i helsesektoren. Hvilken informasjon har helsepersonell reelt sett bruk for når man skal utføre oppgaven mest mulig effektivt, og hvordan kan IT benyttes til å løse behovene best mulig?

Kanskje er et helsekort, borgerkortet og offentlig eID som allerede er lovet fra offentlig sektor, BankID eller andre eksisterende ID-løsninger en del av løsningen? Disse løsningene vil uansett bare være en liten del av svaret på å ta i bruk IT mer effektivt i helsesektoren.

Försvarets radioanstalt - har det noe med oss å gjøre?

Fra 1.1. 2009 trer FRA-loven i kraft i Sverige. Den innebærer at tele-og internettrafikk som på en eller annen måte benytter fysiske linjer i Sverige kan undersøkes med tanke på om kommunikasjonen har noe med for eksempel terrorisme, internasjonal kriminalitet, trusler mot teknisk infrastruktur og spredning av masseødeleggelsesvåpen å gjøre.

Teleleverandører som bruker linjer i Sverige blir pålagt å føre trafikken til såkalte "samverknadspunkt" der FRA på gitte vilkår, får tilgang til trafikken. Det er Post og teletilsynet i Sverige som kan gi forskrifter om slike punkter. Flere telefonsamtaler og annen kommunikasjon som foregår internt i Norge benytter linjer og utstyr i Sverige og blir dermed omfattet av den svenske loven.

FRA-loven synliggjør hvor grenseløs Internettverden er: Norske myndigheter bestemmer ikke uten videre hvilke regler som skal gjelde for kommunikasjon mellom to personer som begge er norske statsborgere og befinner seg i Norge. FRA-loven tydeliggjør også konflikten mellom etterretning og personvern og synliggjør overvåkning for offentligheten.

Jeg tror det fremstår som komplisert for den enkelte å forholde seg til overvåkning av elektronisk kommunikasjon. Ulempen er at vi ikke får tilstrekkelig bred debatt om hvilken balanse vi skal ha mellom personvern og etterretning.

(kilder: Datatilsynet og Post-og teletilsynet)

Fødselsnummer og identitet

Nylig ble rapporten "Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger §12" publisert. Her diskuteres flere interessante problemstillinger knyttet til identitet og verifikasjon av identitet. Ulike perspektiver ved en persons identitet, som biologisk identitet, registert identitet og sosial identitet blir blant annet diskutert.

Midt i denne rapporten tenkte jeg på boken Kite Runner som jeg leste i sommer og en historie om faren, Baba, som ble fortalt i boken. Krav til å legitimere seg i USA ble en kulturkollisjon for ham som i Afganistan alltid ble gjenkjent og stolt på i kraft av sin person. Det kan nok være kulturbestemt hvilke krav vi har til verifikasjon av en persons identitet, samtidig som man i mindre samfunn der alle kjenner alle vil ha mindre behov for slik verifikasjon enn i større samfunn eller ved myndighetsutøvelse.

I Norge har det i ulike sammenhenger blitt diskutert hvor vidt fødselsnummer er tilstrekkelig for å bekrefte en persons identitet. I noen teknologiske løsninger har man faktisk benyttet fødselsnummeret slik, selv om man i de fleste løsninger benytter fødselsnummer i kombinasjon med andre identifikatorer. I nettbanken benytter man for eksempel fødselsnummer sammen personlig passord og engangskode.

Rapporten sier følgende "Fødselsnummer (fødselsdato + personnummer)er med andre ord i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt og kan derfor ofte utleveres", jfr. rapportens kapittel 2.5.2. Det er derfor kanskje selvfølgelig at noe av konklusjonen er at fødselsnummer ikke vil være tilstrekkelig for å verifisere din eller min identitet. Forslaget om forbud mot bare å benytte fødselsnummer for å autentisere personers identitet må derfor sies å være fornuftig.