Fødselsnummer og identitet

Nylig ble rapporten "Utredning om fødselsnummer, fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelse med lov om behandling av personopplysninger §12" publisert. Her diskuteres flere interessante problemstillinger knyttet til identitet og verifikasjon av identitet. Ulike perspektiver ved en persons identitet, som biologisk identitet, registert identitet og sosial identitet blir blant annet diskutert.

Midt i denne rapporten tenkte jeg på boken Kite Runner som jeg leste i sommer og en historie om faren, Baba, som ble fortalt i boken. Krav til å legitimere seg i USA ble en kulturkollisjon for ham som i Afganistan alltid ble gjenkjent og stolt på i kraft av sin person. Det kan nok være kulturbestemt hvilke krav vi har til verifikasjon av en persons identitet, samtidig som man i mindre samfunn der alle kjenner alle vil ha mindre behov for slik verifikasjon enn i større samfunn eller ved myndighetsutøvelse.

I Norge har det i ulike sammenhenger blitt diskutert hvor vidt fødselsnummer er tilstrekkelig for å bekrefte en persons identitet. I noen teknologiske løsninger har man faktisk benyttet fødselsnummeret slik, selv om man i de fleste løsninger benytter fødselsnummer i kombinasjon med andre identifikatorer. I nettbanken benytter man for eksempel fødselsnummer sammen personlig passord og engangskode.

Rapporten sier følgende "Fødselsnummer (fødselsdato + personnummer)er med andre ord i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt og kan derfor ofte utleveres", jfr. rapportens kapittel 2.5.2. Det er derfor kanskje selvfølgelig at noe av konklusjonen er at fødselsnummer ikke vil være tilstrekkelig for å verifisere din eller min identitet. Forslaget om forbud mot bare å benytte fødselsnummer for å autentisere personers identitet må derfor sies å være fornuftig.