Kommunisme på nettet?

Pirate Bay-saken har vekket en god del debatt. I debatten sauser vi sammen prinsippdiskusjoner med diskusjoner om praktiske løsninger. Jeg synes vi er tjent med å skille to problemstillinger klart fra hverandre:
1. Skal man kunne eie det man selv har laget og ha mulighet til å tjene penger på det? og 2. Finnes det i dag hensiktsmessige modeller for salg og distribusjon av åndsverk på nett?

Jeg er, i likhet med mange andre, helt enig i at det finnes betydelig forbedringsmulighet når det gjelder hensiktsmessige modeller for distribusjon og salg av åndsverk på nett. Men det er ikke god nok grunn til å ta loven i egne hender og dele ut andres åndsverk fritt og hemningsløst. Selv om materiale er digitalt, så følger det ikke automatisk at vi kan oppføre oss som at alle eier det sammen. Jeg mener at man skal kunne eie det man selv har laget og ha mulighet til å tjene penger på det uavhengig av om produktet er digitalt eller fysisk. 

Det er tungvint å opptre i henhold til loven når det gjelder opphavsrett og digitalt innhold på nett. Men gir det meg moralsk rett til å distribuere andres innhold fritt og uhemmet uten å spørre om lov? For meg er det helt klare paralleller til hvordan jeg ville tenkt i den fysiske verden. Selv om jeg synes bilforhandlere holder til langt unna der jeg bor og det er upraktisk og tungvint å kjøpe bil fordi ingen forhandlere etablerer seg i mitt nærområde, så gir det meg ikke rett til uten videre å låne naboens bil uten å spørre om lov.

Rettsaken mot Pirate Bay var viktig. Det er viktig å få avklart rettslige forhold som faktisk følger fra dagens lovgivning. Om de praktiske løsningene vi per i dag finner er gode nok er et annet spørsmål enn om vi synes det er prinsipielt riktig at alle eier alt sammen bare det er digitalt.